Artikkel i ARCTANDRIAs SKRIFTER 1992 av Rob Barrett:
I mange år har Arctandria drømt om å bygge en fembøring. Etter hvert begynte det å bli alvor av det hele og en komite med per Posti og Gunnar Eldjarn i spissen utredet saken i 1988. Tanken var å innlede et samarbeid med Tromsø museum, og en søknad ble sendt dithen i november 1989. Museet tente på saken og i februar1990 bevilget de kr. 60.000 for dette året med lovnad om å følge opp med ny bevilgning i 1991. Troms fylkeskommune og Universitetet sentralt bidro også med betydelig beløp til prosjektet. En fembøringskomite ble nedsatt med representanter fra Tromsø Museum og Arctandria for å føre prosjektet videre. Båten skulle selvsagt bygges av Gunnar Eldjarn.
Først ble tømmeret hogd og røtter brutt av Arctandria under kyndig ledelse av Leidulf Olsrud og Gunnar i løpet av våren, høsten og vinteren 1990 i Målselv og Dividal, og fraktet til Håkøybotn hvor Gunnar stod for sagingen. «Salarøy» er bygd av furu. Selve byggeprosessen skulle inngå som en sommerutstilling på museet på plenen foran hovedinngangen. For å gi båten en viss beskyttelse mot vær og vind, ble det inngått en avtale med Håndverksregisteret på Maihaugen med Jon Godal i spissen om bygging av et båtskott. Skottet var et tradisjonelt sperreverk, og ble reist av 4 fagfolk fra Verdal Museum i første uke av mai 1991. Det meste av materialet ble skåret ferdig før det ble fraktet til Tromsø, slik at selve byggingen tok under ei uke. Etter at «Salarøy» ble sjøsatt, ble skottet fraktet til Håkøybotn hvor det nå gir le for Gunnar mens han og Iver bygger enda en fembøring, denne gang for Gratangen Båtsamling.
12 mai ble kjølen «strukket», og Arctandria`s drøm begynte å bli virkelighet. Gunnar hadde med seg to båtbyggere, Iver Ryvoll fra Stonglandseidet og Bjørn Lillevoll fra Gratangen Båtsamling. Egil Stenvoll deltok også en kort periode. Medlemmer av Arctandria gjorde også sitt i å hjelpe til med rydding av skottet for spon og kapp. Mot slutten stod de også for maling og smøring av båten.
Byggingen foregikk hele sommeren, med titusenvis av turister og båtelskere som tilskuere, og 10. august stod den 44 fot lange «Salarøy» klar for sjøsetting. «Salarøy» ble sjøsatt av medlemmer av Arctandria og museumsansatte med håndkraft og sang langs Mellomveien og Kvaløyveien og ned til «Merkur»-fjæra. Der ble den døpt av fru båtbygger Bente Eldjarn og sønn, Erik før den endelig kom på sjøen. Umiddelbart etterpå bli «Merkur» satt ut for å ta sin siste tur til Troms Folkemuseums nye stornaust hvor den nå står side om side med ærverdige «Drauen». Rømmegrøt og lettøl satte et verdig punktum for denne del av «Salarøy»-prosjektet, mens den neste delen, drift av «Salarøy», ble igangsatt med en velfortjent fest samme kveld for Arctandria og museet i stornaustet på Stakken.